Hjertesenteret i Oslo

Hjertesenteret i Oslo er en del av Hjerte-Lungeklinikken ved Rikshospitalet HF. Hjertesenteret er organisert i fire driftsenheter: anestesi, operasjon, intensiv og sengepost. I tillegg er det fagenheter for fysioterapi, perfusjon og røntgen. Hjertesenteret har angiografilaboratorium for undersøkelse og blokking (PCI). Ventetiden for å få operasjon er vanligvis kort, og ligger mellom et par dager og 1-3 uker. Normalt blir pasienten oppringt av vår pasient-koordinator Gro Bente Skaalvik (telefon 22 86 65 11), og man finner i fellesskap fram til en dato som passer. Det er 0-2 ukers ventetid på operasjon. Det er ca. 1-2 ukers ventetid til angiografi/PCI. Dersom det blir konstatert behov for utblokking (PCI), skjer dette samtidig.

Andre kvalitetsdata

I alt 665 pasienter fikk utført åpne hjerteoperasjoner ved Hjertesenteret i år 2005.
Det var 153 kvinner (23 %) i alderen 36-87 år (median 72 år) og 512 menn i alderen 32-89 år (median 67 år). De aller fleste pasienter fikk utført koronar bypass-kirurgi (operasjon for angina/hjerteinfarkt). 104 pasienter (15 %) fikk satt inn ny hjerteklaff, og hos mer enn halvparten av disse ble det samtidig utført koronarkirurgi. Fem pasienter (0,8 %) var tidligere hjerteoperert.

Andelen høyrisiko pasienter etter Sosialdepartementets kriterier utgjorde til sammen 83,0 % av pasientene (552 pasienter). Gjennomsnittlig EuroSCORE (uttrykk for forventet mortalitet i prosent) for hele pasientmaterialet var 4,3 og andelen pasienter med EuroSCORE på 5 eller mer (gjennomsnitt 6,7) var 44 %. Denne tunge gruppen av pasientene har økt år for år, i likhet med det som erfares både nasjonalt og internasjonalt.

Av registrerte parametre etter operasjonen kan nevnes:

Respiratortid
Pasienter som gjennomgikk koronarkirurgi ble frakoblet respirator median 1,7 timer etter ankomst til intensivavdelingen. For klaffepasientene var respiratortiden litt lenger; median 2,2 timer. Tid på respirator har holdt seg på omtrent samme nivå i alle år til tross for høyere risikoprofil hos pasientene.

Opptrening
Aktiv fysisk opptrening er som før høyt prioritert, og før 4. postoperative dag kunne 77 % av pasientene bevege seg i trapper eller ute, mens 87 % var fullt mobilisert innen 6 dager etter operasjonen. Dette ligger i underkant av gjennomsnittet sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes vesentlig at pasientene stadig blir eldre og mer skrøpelige. Generelt har klaffepasienter mer svekket allmenntilstand før operasjonen og krever lengre tid til opptrening.

Blodtransfusjoner
Av koronar-pasientene fikk i alt 58 pasienter (10,3 %) tilført blod eller blodprodukter fra blodbanken. Transfusjonshyppigheten har stabilisert seg på et noe høyere nivå enn tidligere, men er fortsatt lav i internasjonal sammenheng. Økt behov for transfusjoner skyldes at vi behandler stadig flere hastepasienter med ustabil angina. Disse pasientene behandles oftest med platehemmende medikamenter som igjen øker blødningsfaren. I tillegg er preoperativ blodprosent lavere enn tidligere, noe som henger sammen med økende alder.

Av klaffepasientene fikk 31,7 % blodtransfusjoner. Den høyere transfusjonshyppighet sammenlignet med koronarpasienter skyldes høyere alder, lavere preoperativ blodprosent og mer redusert almentilstand.

Nitten pasienter (2,9 %) ble reoperert for blødning. Lav terskel for reoperasjon er en del av strategien for å unngå transfusjon av blod og blodprodukter.

Infarkt og arytmier
Ti pasienter (1,5 %) gjennomgikk perioperativt infarkt. Diagnosen stilles av konsulterende kardiologer som fortløpende og prospektivt vurderer EKG og blodprøver. Ingen av disse døde. Forekomsten av nyoppstått atrieflimmer (forkammer-flimmer)- kortere eller lengre perioder - etter operasjonen var 34 % hos koronarpasienter og 59 % hos klaffepasienter. Aorta-ballongpumpe (hjelpepumpe) ble benyttet hos 3 pasienter. Bruk av hjelpepumper har i alle år ligget meget lavt.

Infeksjoner
Kun en pasient (0,2 %) ble behandlet for dyp infeksjon i brysthulen (mediastinitt).
Overflatiske sårinfeksjoner ble registrert hos 8 pasienter (1,2 %).

Nevrologiske komplikasjoner
Fire pasienter (0,6 %) fikk slag, mens 6 (0,9 %) hadde forbigående nevrologiske utfall. Forekomsten av neurologiske komplikasjoner varierer fra år til år, men viser en stigende tendens, relatert til økende alder og mer komplisert sykdomsbilde. I alt 10,4 % av hadde hatt slag er nevrologiske utfall før operasjonen.

Hastepasienter
Hjertesenteret er primært organisert for elektiv hjertekirurgi, men vi får i økende grad henvist hastepasienter. I alt 219 (39%) ble operert som hastepasienter/øyeblikkelig hjelp på grunn av nylig gjennomgått infarkt og/eller ustabil angina. Tre av disse ble direkte overflyttet fra angio-avdelingen pga. akutte komplikasjoner i forbindelse med undersøkelse eller behandling.

Mortalitet
Fem pasienter (0,8 %) døde under oppholdet i avdelingen, mens 30- dagers mortalitet for hele pasientmaterialet var 0,9% (6 pasienter). Mortalitet ligger godt under forventet i forhold til EuroSCORE (se ovenfor).

Utskrivelse
Etter oppholdet ble 36,1 % av pasientene utskrevet direkte hjem eller til rekonvalesensopphold. Det faktum at en så stor andel av pasientene ikke belaster sitt lokale sykehus, betyr en betydelig økonomisk besparelse.

Invasiv utredning og behandling
Det ble gjennomført 1252 utredninger og 369 pasienter fikk utført utblokking (PCI). De fleste som ble blokket fikk lagt inn en eller flere stenter. Fra høsten 2005 har avdelingen avlastet Hjertemedisinsk avdeling med et økende antall pasienter med ustabil angina.

Det var få alvorlige komplikasjoner. To pasienter fikk forbigående nevrologiske utfall. Tre pasienter med ble umiddelbart tatt inn på operasjonsstuen for øyeblikkelig bypass-operasjon.
I tillegg til en liten fast stab, betjenes Avdeling for diagnostikk av kardiologer, radiologer og radiografer fra andre sykehus, vesentlig Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Dette arbeidet gjøres i fritiden og representerer en utnyttelse av tilgjengelig spisskompetanse.

Les mer om Hjertesenteret i Oslo på hjertesenteret.no